BLOGG


Det var april måned, og året var 2012. Ei jente på 11 år bestemte seg for å starte sin egen blogg, etter å ha lest mange blogger i et år. Hvorfor? Hun ville vel bare følge stømmen tenker jeg, kanskje få noen gratise ting innimellom. Masse lesere, masse kommentarer. Var det populæritet hun var ute etter? Var det bare enda et desperat forsøk på å passe inn?

I starten var det kanskje sånn. Hun skrev et par linjer med tekst, og la ut et bilde i slutten av innlegget, tatt med ipaden. Bam - ti lesere. Gjett om hun var stolt da. Flere måneder gikk, og litt for litt, steg lesertallet. Etterhvert bestemte jenta seg for å ta bloggen litt mer serriøst, så hun begynte å ta bilder med et speilreflekskamera. Og vips, 100 lesere. Hun husker enda hvor glad hun var den dagen. 100 lesere, betydde 100 mennesker. Det var mange for ei lita jente på bare 12 år. 



Tida gikk, og lesertallet steg enda mer. 200, kanskje 300 lesere! wow. 

En dag, etter å ha lest en av sine favorittblogger, bestemte jenta seg for å endre bloggen helt. Kvalitet. Det sto i hodet på jenta. Hun begynte å skrive mer utfyllende tekster, og av og til redigerte hun til og med bildene sine. Shit just got real. Hun brukte flere timer av dagen på å gjøre bloggarbeid. Det var ikke noe hun ble tvingt til å gjøre, men det var noe hun ville gjøre. Opp igjennom alle disse månedene, ble jenta rett og slett glad i bloggen sin.

Etterhvert begynte også folk å kalle henne et forbilde. F-o-r-b-i-l-d-e. Hun kunne ikke være det. Jenta var fotsatt bare 12 år gammel. Det å bli kalt noens forbilde var en fantastisk, men samtidig skummel følelse. Noen så opp til henne, men hver gang hun gjorde et feilsteg fikk hun dårlig samvittighet. Etterhvert lærte jenta at ingen er perfekte, og at alle gjør et kråkestup iblandt. 

Den dag idag er denne jenta 13 år gammel. Hun er fortsatt ikke så stor, akkurat passe. I løpet av hele denne perioden har jenta vært ganske selvsikker, og flink for å stå for det hun mener. Det er hun fotsatt, men det er selvfølgelig noen nedturer også. Men sånn skal det jo være. Denne jenta blogger ikke lenger for å få populæritet, eller masse gratise ting i posten. Denne jenta blogger for å få ut alt som er inne i hodet hennes, og fordi hun vil. 600-900 lesere hver dag. Over 5600 kommentarer tilsammen, og 1116 innlegg skrevet.

Ganske rart å tenke på hvor mange timer denne jenta har brukt på bloggen sin. Og ja, forresten. denne jenta er da meg, hvis du ikke har forstått det enda.

TØR DU VÆRE DEG SELV?


Hva er din måte å skille deg ut på? I dagens samfunn er alt og alle nesten helt like. Vi lever i 2013, og det har blitt et fast mønster på hvordan en jente eller gutt skal være, for å bli "sosialt godtatt". Skiller du deg litt ut fra alle andre, blir man sett ned på. Det er vedig få som faktisk tørr å være seg selv, fordi de er redde for nettopp dette, det å bli sett ned på, å bli slengt kommentarer på. Er du som den vanlige jenta man ser på gata?

Er du en kreativ person som elsker masse farger og dramatiske antrekk, men så kler du seg i grått og hvitt, bare fordi alle andre gjør det? Det er på en måte det samme som å putte på seg en maske, å skjule sitt egentlige jeg. Hvordan skal man få ekte venner da?Vær deg selv, kle deg som du vil, og gjør det du føler er rett. Jeg vil garantere at du vil få et mye bedre liv, hvor du ikke trenger å skjule den egentlige deg. Kle deg som du vil, smink deg som du vil, og hør på musikken som får deg til å føle deg bedre. 

Helt ærlig er jeg vel ganske dårlig på å skille meg ut fra alle andre. Jeg hører på den populære musikken, og jeg kler meg i det alle andre kler seg i. Når du blir godt kjent med meg, merker du at jeg ikke er helt like som alle andre, men man dømmer gjerne folk fra første inntrykket. 

Jeg får ganske ofte meldinger fra jenter på min egen alder som har lyst til å lage videoer, men som ikke gjør det, fordi de er redde for hva andre skal tenke om dem. Jeg vet det er mange som synes jeg er rar på grunn av det jeg gjør i videoend mine, men jeg har lært meg å ikke bry meg. I videoene mine får jeg være meg selv 100%, og det er det viktigste. Husk, jeg var like nervøs som dere da jeg skulle legge ut min første videomen den dag idag, er det noe av det beste jeg har gjort. Jeg var veldig uselvsikker den gang, men idag er jeg komfortabel foran kamera, og gleder meg til hver gang jeg skal holde inn den røde knappen. 

Vet egentlig ikke helt hva jeg ville få ut av dette innlegget, men forhåpentligvis ble dere litt inspirerert, til å gjøre noe. Jeg vet ikke hva, men jeg ville bare få ut litt tanker. Er lenge siden jeg har hatt et sånn her type innlegg. Er fint å ha en blogg når man har masse tanker man vil få ut av hodet. 

Ta vare på deg selv, og vær den beste versjonen av deg selv. Er du en av de få som skiller seg ut på gata? 

tanker


Har du noen gang følt deg helt alene? Har du noen gang hørt at du er verdiløs, ikke bra nok, stygg? Over 50 000 barn i Norge blir mobbet hver eneste dag. Det er et aalt for stort tall. 50 000. Tror nesten alle har blitt baksnakket, og der er ikke jeg et unntak. 

Jeg kan da ikke en dritt for at jeg ikka har verdens største pupper, verdens fineste rompe, eller så fint ansikt. Men hva  betyr egentlig det? betyr det at jeg ikke er bra nok? Jeg er meg selv, og det er det som teller. Og det er det som telles hos deg også. Vi to, vi er bra nok, akkurat som vi er

dere er alle så utrolig fantastiske. Det at du i det hele tatt gidder å bruke tiden din på å klikke deg inn på min blogg, betyr så utrolig mye for meg. Vet ikke hva jeg kan gi tilbake til dere. Å få høre at man er et forbilde til noen når man bare er 12 år, er helt uvirkelig. Du er fantastisk, akkurat som du er!

synes det er utrolig vanskelig å skrive om dette, som er et så alvorlig tema. Vet ikke helt hva jeg skal si. Måtte bare få ut mange store tanker i et 12-åring sitt hode. 

"the girl who laughs & talks alot, and seems very happy, is also the girl who cry herself to sleep"

2 år


for akkurat to år siden ble det som vi trodde var uvirkelig, til virkelighet. Idag er det to år siden uskyldige mennesker, mistet livet. Men det er også to år siden, Norge beviste at kjærligheten er størst av alt. Jeg kondolerer virkelig, og sender masse varme tanker til alle mennesker som sitter igjen med vonde minner etter denne dagen, både de etterlatte og de pårørende.

Jeg husker dagen det skjedde som om det var igår. Jeg var i usa. På CNN, en av verdens største nyhetskanal, handlet det om lille Norge. Jeg skjønte ikke hvor alvorlig det var, jeg var bare ei lita jente på ti år. Men jeg satt på hotellrommet, helt tom. Hva har skjedd, tenkte jeg. Jeg var redd for at det aldri skulle bli det samme å bo i lille, trygge Norge. Men vi har bevist hverandre, at kjærligheten er størst av alt.

"Hvis en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen". På dager som denne, viser Norge at vi når vi står sammen, kan ingenting slå oss ned. Hvil i fred alle engler, dere er dypt savnet.

livet som 12 åring


heei,

har vært en relativt dårlig dag idag, så har egentlig ikke så mye å skrive. Har vært så mange følelser på en dag, vet ikke helt hva jeg tenker. Jeg trenger egentlig bare å snakke med gode venner, og få en god natts søvn. 

"hva er det?"

"livet. livet som 12 åring."

fake a smile



84

lei


Har ikke blogget idag, og grunnen er rett og slett fordi jeg ikke orker. har spilt flere timer fotball idag, spist lite mat, oger utolig sliten. Jeg har en oppgave å gjøre ferdig til imorgen, men jeg er så sliten. Jeg sovner klokka 12 hver eneste natt, og er så mye jeg må få gjort før sommerferien. I tillegg må jeg nyte den siste tiden av barneskolen, men så mye stress ødelegger alt. 

Livet er ikke perfekt, og det skal virkelig bli godt med en liten pause nå. Føler jeg ikke klarer noenting for tiden, alt jeg trenger er en god natt søvn. Men det har jeg ikke tid til.




bloggfri


kjører bloggfri idag, har hatt en gansk travel dag, og orker egentlig ikke å blogge noe. Forresten, så er det ikke noe galt, men syns ikke jeg kan tvinge meg selv til å blogge. Håper dere skjønner, så vi blogges imorgen! ♥

Jeg er heldig



anbefaler alle a høre pa denne sangen, om 11/09.01. Er utrolig trist, og jeg gråter hver enste gang jeg hører den. Er utrolig takknemlig for at jeg har min mamma og pappa, de er de beste i verden. Elsker dere ♥

Blogg


Jeg elsker å blogge. Jeg føler bloggen er et sted der jeg kan skrive hva jeg vil, gjøre hva jeg vil, og si ting jeg ikke tørr i virkeligheten. Jeg starten bloggen her for moroskyld, men nå har den blitt utrolig viktig for meg. Jeg føler meg så fri når jeg blogger.



Dere alle er så utrolig snille mot meg. Når jeg er nede, og er lei meg, ser jeg på kommentarer fra dere. Jeg føler jeg kan være meg selv 100% på bloggen min, noe jeg synes er utrolig fint. Dere godtar meg for den jeg er, og jeg vil gi dere alle en stooor klem! Dere varmer virkelig mitt lille hjerte med de fine kommentarene deres.



"Jeg oppdaget dine videoer og blogg på youtube. En av videoene bare dukket opp. Jeg syntes, at bare for og være en 12 åring, så er du en kjempe god blogger og lager mange søte, fine og utrolige videoer. Du er bare så skjønn og jeg har begynt og følge deg er på bloggen din <3.Jeg syntes du fortjener og være på Topplisten!

Hilsen Selina"

"Du er ekstremt pen, jeg elsker videoene dine på youtube og bloggen din! <3"

"Du fortjener å være på 1.plass!!"


Tusen takk.

Ready or not..



..Here i come.

I miss the christmas so much


Igår kveld fikk jeg abr eikke sove. Det var så mye å tenke på. Skole dagen etterpå, ting jeg måtte gjøre og bare masse tanker som surret rundt i hodet mitt. Jeg fant aldri en komfortabel stilling å ligge i, alt ble bare feil. Så idag skal jeg være i seng klokka 10, ingen IPad og ingenting. Jeg skal sove. Var helt forferdelig å dra på skolen idag, har så lite skolelyst. Klarte såvidt å holde øynene åpne. Jula er over, og hverdagen tilbake. Må det være sånn? Jeg savner de lange deilige vinterdagene i ferien, og jeg vil tilbake til Lillehammer med familien og feire jul.

Flere som savner jula?

Farvel 2012


Bildet tok vi ifjor. Godt nyttår!

December twenty first 2012


// Google

Imorgen er jo den store dagen når verden skal gå under. Jeg tror ikke på det, og da ville vi ha skjønt det for dager siden, men jeg er allikavel litt redd. Tror ikke jeg kommer til å få sove inatt jeg, selv om jeg vet helt sikkert at det er tull. Men jeg er redd forde. Kommer nok til å gå med en spesiel magefølelse hele morgendagen, men det går nok bra! 

Hva tror du kommer til å skje?

Bare litt tanker


Jeg har tenkt litt på akuratt dette i det siste. Her sitter jeg å er sur for at jeg ikke får en mac leppestiften fra deres nye kolleksjon. Og i andre land, så sitter jenter som er like gamle som meg å er lykkelige for at de endelig er mett i sin lille mage. Hvorfor kan jeg ikke bare bli takknemlig for alt jeg har?



Livet mitt er jo en drøm. Jeg har alt jeg trenger, og mye mer enn det også. Jeg har verdens beste foreldre som gjør alt for meg, og elsker meg for den jeg er. Og jeg elsker de like mye. Familien min er det beste jeg har, og jeg kunne ikke hatt en bedre. Jeg bor i Norge, og lever som en prinsesse. Likevel skal jeg hele tiden ha nye ting, og ingen ting er bra nok for meg. Telefonen min som jeg fikk for 4 måneder siden for eksempel, som ikke har en eneste skramme på seg, er ikke bra nok, fordi den ikke er best. Det er ikke en Iphone 5, derfor hater jeg den. Kan jeg ikke bare være takknemlig for at jeg har en telefon?



Mange sier jeg er bortskjemt. Og det er jeg jo. Jeg får alt inn med teskje. Og det er ikke bra nok. Jeg er jo så lykkelig, og jeg elsker virkelig livet mitt. Så hvorfor Lena, Hvorfor må du alltid ha nytt da? Livet ditt er jo perfekt.

Men ikke missforstå meg nå. Dette er ikke et skryteinnleggBloggen er jo en dagbok for meg, en dagbok jeg vil dele med dere. Jeg følte ikke for å skrive om Den nye blusen jeg kjøpte igår idag. Jeg ville bare få ut litt tanker.



Jeg skjønner ikke meg jeg. Akkurat nå er jeg bare en lite forvirret barn på bare 11 år.

You are beautiful, its true.


 http://cmfoto.files.wordpress.com/2012/09/hjerterosa.png Har du noen gang gått forbi et speil, stoppet, og zoomet inn å finne feil på deg selv? det er det mange som gjør. Men en ting jeg vil du skal gjøre neste gang du går forbi et speil er å stoppe opp, akkurat som du har gjort før. Men istede for å zoome inn på alle små feil på deg selv, start å fokuser på alt det fine med deg. Enten det er håret ditt, tennene dine, øynene dine, personligheten din eller tærne dine for den saks skyld. 

Alle her i verden er fantastiske og unike på sin egen måte. Ingen er som deg. Du er nydelig. Vær deg selv, så vil du komme langt med det. Mange tørr rett og slett ikke si at de er fornøyde med noe pga. at de er redde for å bli kalt "selvgod". Man er ikke selvgod hvis man har god selvtillit. Man er bare sterk. Er du fornøyd med noe med deg selv, skrik det ut til hele verden, så alle får høre deg. Stå opp for deg selv, er det noe som heter. Det er viktig det.

http://cmfoto.files.wordpress.com/2012/09/hjerterosa.png Jeg er fornøyd med meg selv jeg. Og det vil jeg at du også skal være. 

Du er unik. Du er nydelig. Du er vakker. Ingen er som deg. Du må være deg selv, og stå opp for deg selv.

Hva syns du om dette innlegget?


Innlegget er inspirert av Eirin.

Hvil i fred, Sigrid


Igår kveld ble Sigrid Giskegjerdet Schjetne funnet død. Mine tanker går til alle pårørende, både familie, venner og bekjente. Jeg skjønner ikke at noen kan gjøre noe sånt, det er helt forferdelig. Jenta var jo bare 16 år, hun hadde et helt liv forran seg. Hun var så ung, det var så ufortjent. Jeg bare fatter det ikke, det er helt sykt. Tenk deg følelsen familie og venner sitter igjen med. Det er så.. unødvendig. Hun skulle ha levd . Jeg har fulgt med på denne saken siden den startet, og følgt ivrig med med et håp om at hun fortsatt er levende, og ville bli funnet i livet. Men en måned etter, ble hun funnet død. 

Himmelen har fått en ny engel, en nydlig engel. Hvil i fred Sigrid Giskegjerdet Schjetne, du vil aldri bli glemt ♥

Se så nydlig hun var. Det går ikke an å beskrive dette med ord. Verden er syk.

ett år etter


Idag er det ett år siden 77 mennesker mistet livet. 77 uskyldige mennesker mistet livet på grunn av en gal mann.

Jeg vet ikke om jeg er sint, trist eller redd. Kanskje jeg er alt på en gang. Jeg gidder ikke gi massemorderen oppmerksomhet. Jeg vet at han blir stengt inne helt til han en dag forsvinner, mer trenger jeg ikke vite. 

Det går ikke ann å sette ord på dette. Det er rett og slett helt grusomt. Varme tanker sendes til de etterlatte, de uskyldige menneskene som mistet livet, og alle andre som ble berørt av denne tragedien. Rettere sagt hele Norge. 

Det har gått et helt år siden dette skjedde. men jeg husker det som om det var igår. Jeg var i USA faktisk, i New Mexico, for å være eksakt. Vi slo på TV`en, CNN tror jeg. Og På USA's største nyhetskanal handlet det om lille Norge. Bitte lille Norge. Vi fikk høre om Regjeringskvartalet og bombinga. Vi gikk ned å spiste frkost, selvfølgelig var vi redde for hva som skjedde i hjemlandet vårt. Når vi kom opp, fikk vi vite om Utøya. Jeg trodde serriøst det skulle bli krig i Norge, og at jeg aldri skulle få tilbake det trygge landet vårt. 

Men vi taklet dette utrolig bra, og vi har vært utrolig sterke, spesielt dere som var der. Dere har vært så ufattelig sterke. Jeg er så stolt over å kunne kalle meg selv norsk. To ord som har blitt brukt mye i denne sammenhengen, er kjærlighet og hat. Men kjærligheten vant, og er størst. Og det vil den alltid være.

Jeg håper alle som mistet livet 22.07.11 har det fint der de er nå. Dere vil aldri bli glemt.

Denne sangen har hjulpet utrolig mange mennesker igjennom denne vonde tiden. Some die young - laleh.

" Hvis en mann kan vise så masse hat, tenk hvor masse kjærlighet vi kan lage  " 

Tro, håp og kjærlighet 

Les mer i arkivet » April 2015 » Mars 2015 » Februar 2015

..............................................................



Hei, og velkommen til min blogg! Jeg er ei jente på 14 år fra Trondheim, og på denne bloggen kan du lese om bla. min hverdag, skjønnhet, du kan se forskjellige antrekk og av og til kommer det også videoblogger. Håper dere liker bloggen min! ♥










design av Tonjemt



hits